Utstillingen Folk var såpass kontroversiell fordi den handlet om rase at ledelsen på Norsk Teknisk Museum valgte å legge ut en forklaring som du kan lese under.
Rasisme finnes fortsatt
Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over, men rasismen og begrepene lever videre. Rapporten om «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge» fra Fafo er urovekkende. En av fire i utvalget mener seg helt eller delvis enige i at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».
Rapporten om «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge» fra Fafo er urovekkende. En av fire i utvalget mener seg helt eller delvis enige i at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». Det er spesielt alarmerende at også unge mennesker, som ikke har minner fra fortidens rasisme, synes at mennesker kan rangeres etter «raser». Statistikken viser at denne troen «står sterkere på bygda enn i byene og er mer utbredt blant folk som ikke har utdanning ut over videregående skole». Slike forestillinger er imidlertid ikke forbeholdt folk med lav utdanning: De deles av 19 % av folk med mastergrad eller høyere utdanning. Likevel, fortolkningen av resultatene er ikke opplagt og bør ikke generere nye enkle stereotypier. Rapporten må behandles grundig og resultatene benyttes til handling.
Les: Sommerens mest populære weekendreiser
Utstillingen FOLK, vitenskapelig praksis og rasisme
Resultatene av undersøkelsen er ikke overaskende. Vitenskapelig praksis gjennom tidene har videreført ideer om at mennesker kan deles inn i ulike raser og at noen menneskeraser er bedre enn andre. DNA-sekvensering viser at fortidens hypoteser og metoder førte til feilaktige forståelser om hva som skjulte seg bak ulike ytre kjennetegn. I forbindelse med utstillingen FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser, erfarer vi at ideene om rase lever videre. Rase har en lang historie som vitenskapelig begrep og forskningstema. Slik forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme. Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over. Men vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt virksomme. Rasisme finnes fortsatt. Det er et minefelt, der fortidens tro, for mange, trumfer dagens viten.
Les på Helsesjefen: Vi ønsker sunnere mat også når vi griller
Hvordan skaper man noe som ikke finnes?
Opp igjennom tidene har mennesker blitt gruppert etter utseende. Fra fysiske trekk har man dratt konklusjoner om hva vi kunne forvente oss av adferd og oppførsel. Utallige studier har vært gjort i Norge og verden rundt i vitenskapens navn. Slik forskning har bl.a. bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme. Raseideer, og særlig forestillingen om høytstående og lavtstående raser og kulturer møtte økende motstand og antirasistisk aktivisme innenfor den internasjonale vitenskapelige verden allerede før andre verdenskrig. Det var imidlertid først i etterkrigsårene at forskere, aktivister og politikere, påvirket av ny vitenskapelig innsikt og den fortsatte rasediskrimineringen rundt om i verden, for alvor begynte å ta et oppgjør med rasismen.
Fra rase til etnisitet
Som en reaksjon på den andre verdenskrigs uhyrligheter vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. I USA vokste motstanden mot landets raseskiller, og på 1960-tallet forenet deler av denne bevegelsen krefter med den voksende fredsbevegelsen og den nye bølgen feminisme. Etter krigen vokste det fram mer liberale holdninger til minoriteter også i Norge. I 1959 tok en regjeringsoppnevnt komité avstand fra fornorskningspolitikken overfor samene og foreslo tiltak for å skape kulturell og sosial likhet. Det tok imidlertid tid før disse prinsippene ble satt ut i livet. Assimilasjonspolitikken mot romani-folket møtte økende kritikk på 1970-tallet, men ble først avskaffet på 1980-tallet. Siden andre verdenskrig har rasebegrepet stort sett gått ut av bruk i forskning, politikk og offentlig debatt i Norge. Etnisitet har blitt et vanlig ord for gruppeidentiteter relatert til opphav og biologi.
Les på Sporten: Lionel Messi: «The Goat»
Biologiske forskjeller
Det finnes både biologiske, sosiale og kulturelle forskjeller mellom mennesker. Dette betyr imidlertid ikke at det finnes en naturgitt måte å inndele menneskeheten i ulike kategorier på, enten disse kalles «raser», «etniske grupper», «befolkninger» eller annet. Vi stammer alle fra Afrika, der våre forfedre levde for mer enn 100 000 år siden. Vi tilhører alle den samme arten, Homo sapiens, og vårt DNA er mer enn 99% identisk. Vi kan alle se at det er forskjeller mellom folk. Noe av den genetiske variasjonen er geografisk fordelt og speiler forhistoriske folkevandringer og bosettingsmønstre og våre forfedres tilpasning til ulike miljøer og livsformer. Variasjonen er et produkt av en konstant vekselvirkning mellom gener, naturmiljøer og samfunnsforhold. Men dette gir ikke grunnlag for å dele folk inn i raser.
Rasisme finnes fortsatt
Selv om den vitenskapelige rasismens storhetstid er over, er vitenskapelig utdaterte raseideer fortsatt levende. Rasisme finnes fortsatt. Vi nærmer oss dessverre ikke en sosial enighet om «rasespørsmålet». I utstillingen FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser, på Teknisk museum, undersøker vi noen av de katastrofale konsekvensene forskning på biologiske forskjeller mellom folkegrupper har hatt for samfunn og enkeltmennesker, men også hvordan biologisk forskning har bidratt til å avsløre vitenskapelig forkledde rasefordommer. Vi har sett at utstillingen gir rom for både diskusjoner mellom fagfolk, foreldres inngang til å diskutere et vanskelig tema med barna sine, og en aha-opplevelse for de som aldri har vært nødt til å forholde seg til et rasebegrep. I skoleundervisning utfordrer FOLK elevenes oppfatning av og forståelse for kategorisering av mennesker. Både i fortid og nåtid. Det skjer blant annet gjennom bruk av autentiske objekter. Utstillingen FOLK er blitt en åpen og inkluderende arena der alle besøkende kan reflektere over og drøfte disse spørsmålene som ofte er usynlige i samfunnsdebatten. Vi tror en slik arena er viktigere enn noen gang for å sette dette viktige temaet på dagsorden. Ikke minst for de unge.
Frode Meinich, direktør, Norsk Teknisk Museum
Vant – BSHS Great Exhibitions Prize 2018
Les på Popidol: Veldig mange har akseptert #BottleCapChallenge
Juryens vurdering
BSHS berømmer museet for å utforske den historiske vitenskapelige rasismen og dennes ettervirkninger på dagens samfunn.
Juryen understreket at utstillingen er enestående med hensyn til innhold og at den demonstrerer hvilken rolle et nasjonalt museum kan spille som et forum for diskusjon av vanskelige temaer. Les juryens fulle begrunnelse her.
-Teknisk museum har de senere årene skapt mange relevante og utfordrende utstillinger, også internasjonalt, og vunnet priser for dette, og vi er en naturlig og viktig bidragsyter i samfunnsdebatten. At vi også vinner en pris for denne utstillingen som tar opp et vanskelig og viktig tema er ekstra gledelig. Vi skal være relevante og engasjere og samtidig ha ambisjoner om å påvirke i større målestokk. Denne prisen legger press på oss til å fortsette det gode arbeidet, og den utfordringen tar vi, sier direktør ved Teknisk museum, Frode Meinich.
Museet har en naturlig rolle i samfunnsdebatten
Kritiske perspektiver på vitenskap, teknologi og medisin blir enda viktigere når det gjelder de store spørsmålene i vår tid med bl.a. rasisme og fremmedfrykt, klima og utnyttelse av gammel og ny teknologi.
-Vi må i mange sammenhenger se tilbake på historien for å forstå dagens virkelighet. Museets oppgave er å koble historie med nåtid og fremtid og samtidig utføre forskning av høy kvalitet som genererer kunnskap, nye synergier og innsikt for omverden, avslutter Meinich.
I Norge er det en pågående offentlig debatt knyttet til rase, mens rasisme er en del av hverdagen for mange nordmenn og folk som bor i Norge. Vi trenger utstillinger som FOLK, for å forstå og kunne delta i disse viktige diskusjonene, men også for å komme opp med nye initiativer og handlinger.
-Det er helt fantastisk at museet vårt nok en gang har klart å markere seg internasjonalt. Prisen bekrefter den høye internasjonale forsknings- og museologiske standard som finnes ved museet, men viktigst, viser det den globale relevansen spørsmålene i utstillingen FOLK utforsker. Vi er dessverre ikke ferdige, verken med vitenskapelig rasisme eller rasisme i samfunnet generelt, sier utstillingskurator for FOLK ved Teknisk museum, Ageliki Lefkaditou.
